I’ve found a place to live. At least a place with a roof over my head.

The name of the place is Centre Internationale de Valbonne, and is just what you expect it to be. A place with a heigher percentage of foreigners than Ellis Island in the beginning of the 1900s and accomodation reminding me suspiciously of the barracks in the army.

When I asked the cleaning ladies for the direction to the room, and showed them my number, they started to yell: “Pas bon, pas bon!” looking at me with pity. The room is 12 square metres big, cold, smells and the showers and toilets are gathered at the end of the hallway. People are constantly walking outside my window. There’s no cooking facilities what-so-ever. The place is 12 kilometres from centre ville Antibes, and there’s almost no buses to the city in the weekends.

On the other hand, the place is close to school, it has a swimming pool, tennis courts, a stadium and a cinema. I get a breakfast buffet every day, dinner every night, and lunch in the weekends. I can also move out whenever I want to, although the price might be a little higher if I choose to leave.

Apparantly, all in all I’m quite content with moving here.

So, it’s the second time I’m stealing internet at McDonalds Cannes.

Going to check out an appartment where someone in class had an extra room. Location could be better ref the school, we left from the school at the same time, I used an hour on my bike, and they’re not arriving before another 30 minutes.

Cycling to Eurecom is kinda cool in an information technical point of view. Microsoft, HP, Thales, Steria, IBM and Accenture all have offices located on the route.

Eurecom is what you could call a multinational institution, although disappointingly many of the students have french as a first language and prefer to stick to themselves. Kinda gives me a feeling of being one of the exchange students we never talked to at NTNU.

We have to do language classes together with all the technical classes, and today we had a test to determine our level in the different languages we’d chosen. I’d picked French and for the first time in my life I didn’t end up in the slowest french class! Actually kind of had a conversation with the french professor.

Maybe Elfca did something right?

PS: Just before I left the McDonalds two little, cute girls came begging for money at my table. When I didn’t give them anything they started hammering on my laptop, and stupid me didn’t think about watching my pockets. They didn’t take anything though.

After a month trying to learn French in Hyeres I left my host family after doing the famous ‘faire la bise,’ where you kiss out in the air(at least I did) on each of the other person’s cheaks, and tried to console the little girl in the family who didn’t want me to go.

Then I took the train towards easier studies in Antibes.

I arrived in town with two backpacks more then when I came to Hyeres, and quickly decided to get a cab for all my things. The taxidriver was very sceptical when he saw my bike, but we succeeded in pressing it all in, and soon I found myself at a white trash, trailer park-kinda motel in the outskirts of Antibes.

Having no internet in the piece of shit place I stayed, I found my way to school to try and get some free internet. When that didn’t work, I went to town to find some internets.

That took some time, because my eyes were drawn towards Roman Abramovitch’s and his likes boats in the port of Antibes. After that I found a beach and went to sleep there for some hours.

After that I had to put out a fire in a palm with all the water in my backpack. I know, I’m a hero, but I don’t want to talk about it.

Some kids were proud of their pyromanic activities.

Now I’m on the internet.

The little girl in my hostfamily was doing “acrobatics” on the railings of my balcony. Of course I thought; “I can do better than that,” so I rushed in to show her how good I was at doing handplants on the railing.

This led to my first encounter with the french health care system. It’s really not that different from the system we have in Norway, although “Jeg tror stivkrampevaksinen min fortsatt er god” is pronounced a whole other way.

With some newly acquired stitches on my lip, I went to this beautiful island called Porkroll outside of Hyeres. There we rented bikes and cycled them to a beach with dark sand. A couple of powernaps followed by a sandcastle build and demolishing, we had to move from the beach because of an approaching helicopter, and decided to go home.

I still haven’t found an appartment near Sophia Antipolis, but everything works itself out for good boys.

I might actually have gotten my first tan ever today. Kudos!

I clipped my finger nails today.

The last two weeks they’ve been way to long, and I actually bought a nail clipper on Friday, but didn’t get around to it before today. A big relief, to be honest.

Went to Marseille on Saturday. Really nice city, really. Saw a church and the island where the Count of Monte Christo was captured before we went home to Hyeres and a drink.

Meant to go to Saint Tropez on Sunday, but when the time came, I really couldn’t be bothered with it.

Still looking for an apartment. Not very actively, but I made this fancy google map where I can plot in every location and compare distances and stuff.

I går dro vi å så på worldcupfinale i windsurfing for kvinner. Det gjorde den her mannen også.

I dag dro jeg til Antibes for å se på to leiligheter. Når man ser på steder man ikke har vært før på maps.google.com ser det ganske enkelt ut å komme seg fra a til b. Det var ikke så enkelt, men utrolig nok klarte jeg å finne frem i tide til avtalene jeg hadde gjort.

Det var mange likhetstrekk mellom de to leilighetene:

Leilighet A | Leilighet B || Badebasseng || Dobbeltseng | hvis man regner køyeseng som dobbeltseng || Sofaer fra 70-tallet || Tennisbane || Stekeovn || God plass || Kort vei til skolen || Direktebuss til skolen || Pris | 5000 | 5000 |

Tror jeg smører meg med tålmodighet til noe bedre dukker opp.

Da jeg kom tilbake fra Antibes til Toulon, tenkte jeg at jeg like gjerne kunne sykle de to-tre kilometerne til Hyeres. Det var visst litt lenger:http://connect.garmin.com/activity/48290905

Den første uka var brått omme og jeg kunne mer fransk enn noengang før. Det at undervisningen foregår utelukkende på fransk og at vi er 6 stk i klassen hjelper veldig på læringskurven, naturlig nok.

Jeg feiret at helgen kom med crêpe til lunsj og øl sammen med folk fra skolen etter middag.

Prøvde ut en ny strand på lørdagen. Der blåste det så mye at vi istedet gikk inn til byens rikmannsutestedsgate, Le port. Istedenfor å klare meg med bare en sandwich, ble jeg selvfølgelig fristet av entrecôten. 20€ og en stappfull mage senere dro jeg hjem og tilbrakte kvelden aleine sammen med True Blood.

I dag var jeg på sykkeltur. Kom tilfeldigvis over et gammelt slott. Det var åpenbart en lokal turistattraksjon for det var masse folk der. Jeg ble litt fascinert og tok noen bilder.

De jeg bor med har vært i dåp og spist masse mat i dag. Jeg er litt redd for at de ikke kommer til å lage middag til meg. :s

Hyeres er en trivelig liten by en times kjøretur unna Saint-Tropez hvis folketall synker fra 200 000 til 60 000 når sommeren er over. Her bor jeg sammen med M. et Mme. Humeau, deres ganske så unge datter og en hund. Kun mannen i huset snakker engelsk, men det er akkurat nok til at jeg ikke trenger å stotre altfor mye på min skjøre, skjøre fransk.

I går tok jeg noen øl. Ikke alene, men sammen med noen andre fra språkkurset. De blir litt lei seg når jeg kommer siden de da må slå over fra fransk til engelsk. Jeg skjønner ikke hvorfor de tar kurs i det hele tatt.

Jeg punkterte i forigårs. Derfor tok jeg i dag beina fatt til le grand marche, Hyeres lokale Coop Obs, for å kjøpe lappesaker. I et t-kryss tok jeg til høyre istedet for til venstre, noe som medførte en totimers gåtur i steikende sol istedenfor de 20 minuttene jeg brukte på veien tilbake.

Av en eller annen grunn trodde jeg at når jeg først kom igang med fransken så ville jeg ikke være så dårlig. Jeg tenkte at siden jeg forstod et og annet ord når jeg var inne på franske nettsider måtte det bety at jeg hadde det i meg.

Den gang ei.

I første time på franskkurset ble vi presentert for en test som skulle bestemme hvilket nivå de nye elevene var på. Jeg har aldri følt meg så dum som da jeg tok frem blyanten for å fylle inn bøyningene av forskjellige verb i alle verdens former. Jeg hadde jo ikke trengt å ta frem noen blyant, det sto jo nøyaktig like mye på arket før og etter prøven.

Den muntlige delen var om mulig enda verre. De andre lirte av seg den ene franske glosen etter den andre som om det var den mest naturlige tingen i verden, mens jeg prøvde å gjemme meg under pulten. Det funket ikke å gjemme seg, men etter et par oui og non, skjønte læreren at jeg kanskje ikke var den skarpeste skjeia i skapet, og gikk videre til neste.

Resten av dagen gikk overraskende nok greit, da det viste seg at det fantes flere på skolen som var på mitt nivå. Da alle de flinke ble geleidet til andre klasserom, kom alle de andre evneveike studentene inn til meg. Vi utgjorde et flott team resten av dagen, før vi sa takk for i dag 12:30 og dro til stranda.

03: 15 – Mamma vekkermeg og maser om at jeg må stå opp for å rekke flyet.

03:15.05 – Jeg drar dyna over meg og begraver hodet i puta, lettere irritert.

03:16 – Jeg finner ut at det er like greit å stå opp, så jeg slipper å betale masse for ny billett siden jeg ikke rakk flyet.

04:23 – Jeg har dusja, fått i meg frokost og lett noen siste minutter etter Visa-kortet mitt som er sporløst forsvunnet.

06:20 – Flyet skulle ha lettet.

06:40 – Flyet letter

08:50 – København – kamelåså?

11:15 – Frankrikes sørkyst har i mange minutter vist sin fulle prakt, og vi lander i Nice.

12:20 – Jeg skjønner absolutt ingenting av det franske togsystemet.

13:15 – Jeg løper som en helt for å kjøpe meg en billett som faktisk gjelder for toget jeg skal på. Er ikke så greit å løpe som en helt når du bærer på bag, sekk og en sykkel.

13:23 – Toget går. Jeg står på perrongen.

13:23 – Neida, jeg kom med.

Etter uendelige bekymringer om dette faktisk er toget jeg skal være med, ankommer vi Toulon der jeg skal bli hentet av min franske husvert for de neste fire ukene med språkkurs i Hyeres. Jeg hadde forventa et 65 år gammelt ektepar, men det var faktisk en noen og 30 år gammel mann som møtte meg.

Mens jeg sitter i bilen hans og konstaterer at språkskolen ikke brydde seg om at jeg kryssa av ved: Will not tolerate smokers in the host family, finner jeg ut at Frankrike suger.

Når jeg kommer frem der jeg skal bo og setter meg ut på terrassen i bar overkropp med et glass vin forandrer jeg mening, og konstaterer at Frankrike ikke er så ille likevel.